MODERNE TEKNOLOGIER FOR TØRKING AV TRE

Problemet med å velge riktig tørkekammerets type er godt kjent for ingeniører og tekniske arbeidere innen trebearbeidings bedrifter. Løsningen på dette problemet er et sett av oppgaver som er knyttet til produksjonsmessige spørsmål av foretaket, markedsforhold, samt effektiviteten av investeringer og rask avkastning på investeringene. Det er nødvendig å vurdere alle aspekter og velge det beste alternativet.

Vi skal prøve å konsolidere generelle bestemmelser som reflekterer moderne tilnærminger vedrørende evaluering av tørkeutstyr.

Man bør starte med å fastslå behovet for mengder av tørket trelast i løpet av ett år, kvartal, måned. Det bør defineres spesifikasjon av trelast som skal tørkes, nemlig: treslag; tverrsnitts- dimensjoner (tykkelse, bredde), lengde eller variasjon av lengder for produksjonspartier, som ikke har ensartet lengde, formål av trelast, eller kvalitets kategori og tilhørende sluttfuktighet.

Valg av tørkekamre typer bestemmes i stor grad av denne spesifikasjonen. I det nåværende markedet det er representert tørkekamre av periodisk og kontinuerlig handling (tunneler). De sistnevnte gjelder for masse tørking av store mengder homogent materiale til transporterings fuktighet (18-22%). Installasjon av denne type tørkekamre vil være lønsom dersom det forventes å tørke trelast som er egnet til eksportering, ved å kjøre i lett modus for å unngå misfarging. Det er bedre å ikke bruke anlegg av kontinuerlig handling for tørking av trelast opptil operasjonell luftfuktighet (6-10%), og særlig treslag som er vanskelige å få tørket (eik, bøk, lerk, osv.).

På grunn av visse designelementer (fravær av revers sirkulasjon, vanskeligheter med å opprettholde tørkings regime i hele lengden av kammeret, osv.) materialets tørkings kvaliteten i disse tørkekamre vil ikke overstige kategori |||. Dessuten praksis viser at jo lavere det endelige fuktighetsinnholdet er, jo høyere er andel av defektive materialer.

Derfor, den åpenbare konklusjonen er at det bør brukes varmekamre av periodisk virkning for høy kvalitets tørking av trelast opptil driftsfuktighet. Dette gjelder primært for trelast med store tverrsnitt (søyler) og treslag som er vanskelige å få tørket. Slike sortimenter må tørkes i konveksjonskamre med lav tørkingshastighet, ved å opprettholde en relativt mild behandlings modus. Ellers, er en høy prosentandel av mangelfulle varer uunngåelig.

Uproduktiv produksjonsprosess, som regel er ineffektiv og krever større antall tørkekamre ved store mengder tørking. I noen tilfeller vil det være mer effektiv å bruke andre metoder for tørking (ikke konvektive): disse er forskjellige versjoner av vakuum og dielektriske metoder for tørking ved hjelp av høy frekvens strøm og mikrobølgeenergi, og kombinasjoner av disse. Bruk av vakuum tørking gjør det mulig å redusere tørketiden av eik (med 50 mm tykkelse) fem eller flere ganger med å samtidig opprettholde kvaliteten. Ved mikrobølgetørking spares tørketiden enda mer - nesten tjue ganger. Imidlertid er installasjon av dielektriske oppvarmings systemer dyrt, det medfører en økt strømforbruk av mikrobølgekamre og kostnadene av deres ekspluatering er ganske vesentlige.

I dag ønsker vi å snakke om den moderne teknologien av vakuum tørking.

Vakuum tørkings teknologi er attraktiv hovedsakelig fordi den gir en reell mulighet til å vesentlig redusere tørketiden og samtidig opprettholde kvaliteten på tørket trelast, og i noen tilfeller - å øke den. Det er kjent at muligheter for konvektiv tørking i denne forstand har blitt oppbrukt. I dag er det flere teknologier av vakuum tørking. Men i begynnelsen skal vi snakke om prosessen som tørking i vakuum handler om fra fysikkens synsvinkel.

Opprettelse av vakuum i et miljø der tørking av materialer foregår, vesentlig endrer den fysiske karakteren av flyt av varme-masseoverførings prosesser ved tørking. Den viktigste parameteren som karakteriserer dybden av vakuum, er trykkenivå i tørkings miljøet, det er nettopp denne parameteren som bestemmer forholdene og prosessene som forekommer i den. Minsking av temperaturen i kokende vann og mettet damp utgjør den viktigste konsekvensen av reduserert trykk på tørkings miljøet. Hovedprosessene som bestemmer kinetikken av trelast tørking, er forbundet med bevegelse av fuktighet i flytende eller gassform inne i materialet, med fordampning fra overflaten av materialet og diffusjon av damp i det omkringliggende miljøet.

Ved minsket trykk, når man fjerner deler av damp fra kammeret, reduseres antall molekyler og deres middelfriveien øker. Denne verdien vesentlig overstiger den gjennomsnittlige størrelsen på mikrokapillærer i vakuum miljø. I dette tilfellet, naturen av molekylær bevegelse av damp i trevirkets porer endres fundamentalt, og det skjer et effusjons fenomen (Knudsens effusjonsmetode). Flukstettheten tidobles. I tillegg, ved temperaturen av trelast, større koketemperatur ved det gitte miljøtrykket (TDR> kokepunkt), det oppstår en overskudd av damptrykket inne i materialet, som i stor grad akselererer bevegelsen av fuktighet fra sentrum til det øvre lag av trelasten. Ved å redusere miljøtrykket 12 ganger, øker hastigheten på bevegelsen av fuktighet i trelasten 4,7 ganger.

Det ovennevnte fenomenet som skjer ved tørking i vakuum gjør det mulig å oppnå en viss effekt ved tørking av trelast og tømmermaterialer sammenlignet med den tradisjonelle konveksjons tørking. Energieffektiviteten av prosessen er imidlertidig avhenging av å levere varme til materialet og oppretholde en optimal tørkeregime. Det er nettopp på grunn av denne omstendigheten at det er mulig å skape et tilstrekkelig bredt spekter av metoder av vakuum tørking av trematerialer, et stort utvalg av vakuum teknologier og utstyr for realisering av dem.